Kobbelundrunden – i snø og sol

Været var ikke helt på vår side,i hvert fall ikke den første timen, da 18 turdeltakere la ut på tur søndag 24.april.

Vi startet fra Sætre gård ved FV101 og gikk først langs en skogsbilvei som snodde seg igjennom skogen i nordlig retning. Etter en liten stund passerte vi en tjern på venstre side som hadde det merkelige navnet Skitruk! Tjernet var idyllisk det -til tross for navnet!

Etter en halv time tok vi av fra veien for å gå i terrenget utenom Torstensetmosen og myra rundt Dalbutjernene. Det ble en del høye kneløft på denne biten.

Været var ikke helt på vår side denne første delen av turen. Det tok til å snø, senere ble det hagel, men humøret var på topp allikevel.

Etter en kort rast ved Trestikken fulgte vi gårdsveien inn til Kobbelund. Gården var fraflyttet men jordene så ut til å være i bruk. Et rådyr ble skremt av denne trampede gjengen og satte av sted bortover jordene. Været hadde bedret seg , nå tittet solen fram så humøret steg ytterligere.

Nå gikk vi i østlig retning, gjennom deler av Prestebakkefjella naturreservat

Naturreservat ble opprettet i 2010. Det er 6893 dekar stort.

Reservatet utgjør et svært myrrikt skogområde.En tredjedel av arealet består av myr, og her finner vi de største naturfaglige verdiene. Prestebakkemosen, fylkets største gjenværende myrkompleks som ikke er preget av grøfting, og Teigsmosen er de to sentrale flatmyrområdene i reservatet. I tilknytning til disse finner vi bakkemyrglenner med bakkemyr inntil 25-30 graders helning. Ingen andre steder i Østfold finnes det brattere bakkemyrer.

Turens lange rast tok vi med utsikt over Teigsmosen og Langtjern ute i myra.

Viderebar det, først måtte vi runde nordenden av Teigsmosen, noe som medførte noen våte sokker underveis. Etter en kort tur gjennom stor granskog kom vi fram til gården Teigen. Videre fulgte vi gårdsveien et stykke, passerte Asmundstjern før vi svinger av sørover. Etter en kort stund får vi se Åtjern og elven Elja (Elgåa) til venstre for oss. Vi fulgte elva, forserte et område med tett granskog, før vi kom inn i et område med virkelig gammel stor granskog som ga et katedralaktig inntrykk.

Langs selva her var det forresten stor beveraktivitet. Vi så både hytte og demning som beveren hadde bygget pluss en mengde avgnagde bjørkestammer langs breddene.

Etter en liten pause ved Lysevannets nordre ende, fortsatte vi langs vannet på en gammel skogsbilvei, passerte plassen Høljekas, og fortsatte så de siste hundremeterne til vi var ute på FV101 ved Sætre gård igjen. Vi hadde da vært ute på tur i 5 timer, hadde gått i terreng, imyr, på veier og stier og gjennom tett skog. «Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur»

Jan-Erik Bjerkeli

Blide mennesker på tur

Turglede trosser snøvær