Referat fra tur rundt Kløsa

Det var 24 forventningsfulle turgåere som møttes kl.09:30 ved Kiwi på Brødløs denne solfylte søndagsmorgenen den 19.april.

Hvorfor innsjøen Kløsa heter Kløsa er det visst ingen som vet. Svein Syversen skriver i sin bok Fjella i Østfold, bind 2 at kart fra 1777 benevner vannet som ”Fiske Kløs vandet”.

Fra P-plassen i nordenden av Kløsa gikk vi sørover langs vestsiden av vannet. Etter en tur rundt et tjern som heter Hesthagetjern, var vi snart ved det lille tjernet som heter Knuvelen.

Videre bar det sørover på fin sti. Åpen furuskog for det meste, og litt småkupert.

Oslobekken, som renner fra Nedre Buvann til Kløsa, ble passert på en fin klopp.

Etter en kort tur videre kom vi fram til Nakkimsetra. Her var det seterdrift til tidlig på 1900-tallet.

Nå kom turens kraftigste stigning. Det var bratt, men heldigvis ikke så langt. Det var hengt ut tau langs stien som man kunne hale seg opp i .

Straks etterpå møtte vi et eldre ektepar, han med en kveil tau over skulderen. Etter litt prat kom det fram at dette var Ingmund Jensen. Han var den som hadde merket stien vi gikk på, hadde bygget kloppene og hengt opp tauene vi nylig hadde halt oss opp etter. Nå var han på vei bort til den bratte bakken sammen med kona Borghild for å henge opp mer tau, til glede for oss skogvandrere. 

Vi ble samtidig invitert til å ta rasten vår ved hytta deres som lå idyllisk til på en odde med utsikt over Kløsa. 

Etter en velfortjent hvil og en prat med ekteparet Jensen , gikk turen videre. Nå gjennom område med stor granskog, før vi igjen får kontakt med Kløsa på venstre side. På høyre side kan skimtet viKrokvannet som ligger litt lavere.

Snart passeres Bånnheim, en hytte som ligger i enden for den østligste armen av Kløsa. 

Snart kunne vi skimte Langetjern under og øst for oss. Oppe på toppen her var det fin utsikt østover. Vi kunne også se brannvakttårnet på Linnekleppen nordøst for oss.

Nå nærmer vi oss P-plassen igjen. Den siste delen av turen tar vi oss fram langs kanten av vannet. 

Vel framme på P-plassen kunne vi bare konstatere at vi hadde brukt noe lenger tid enn planlagt, men at vi hadde hatt værgudene på vår side og hatt en flott tur.